En kryptovaluta er en digital eller virtuell valuta sikret av kryptografi, noe som gjør det nesten umulig å smi eller doble utgifter. Mange kryptovalutaer er desentraliserte nettverk basert på blockchain-teknologi – en distribuert hovedbok som vedlikeholdes av et annet nettverk av datamaskiner. Et definerende trekk ved kryptovalutaer er at de generelt ikke er utstedt av noen sentral myndighet, noe som gjør dem teoretisk immune mot statlig innblanding eller manipulering.
Forstå kryptovalutaer
Kryptovalutaer er systemer som muliggjør sikre nettbetalinger som er denominert når det gjelder virtuelle «tokens», som er representert av regnskapsposter internt i systemet. «Krypto» refererer til de forskjellige krypteringsalgoritmene og kryptografiske teknikkene som beskytter disse postene, for eksempel elliptisk kurvekryptering, felles-private nøkkelpar og hash-funksjoner.
Typer kryptovalutaer
Den første blockchain-baserte kryptovalutaen var Bitcoin, som fortsatt er den mest populære og mest verdifulle. I dag er det tusenvis av alternative kryptovaluta med forskjellige funksjoner og spesifikasjoner. Noen av disse er kloner eller gafler av Bitcoin, mens andre er nye valutaer som ble bygget fra bunnen av.
Bitcoin ble lansert i 2009 av en person eller gruppe kjent av pseudonymet «Satoshi Nakamoto». Per august 2021 var det over 18,8 millioner bitcoins i omløp med en samlet markedsverdi på omtrent 858,9 milliarder dollar, og tallet oppdateres ofte. Bare 21 millioner bitcoins eksisterer, og forhindrer både inflasjon og manipulering.
Noen av de konkurrerende kryptovalutaene som er opprettet av Bitcoins suksess, kjent som «altcoins», inkluderer Litecoin, Peercoin og Namecoin, samt Ethereum, Cardano og EOS. Innen 2021 representerer den totale verdien av alle kryptovalutaer over $ 1.8 billioner – Bitcoin representerer for øyeblikket omtrent 46.5% av den totale verdien.
Fordeler og ulemper med kryptovaluta
Fordeler
Kryptovalutaer har løftet om å gjøre det enklere å overføre penger direkte mellom to parter, uten å trenge en pålitelig tredjepart som en bank eller kredittkortselskap. I stedet sikres disse overføringene ved bruk av offentlige og private nøkler og ulike former for insentivordninger, for eksempel bruk av fellesnøkler og private nøkler.
I moderne kryptovalutasystemer har en brukers «lommebok» eller kontoadresse en offentlig nøkkel, mens den private nøkkelen bare er kjent for eieren og brukes til å signere transaksjoner. Fondsoverføringer suppleres med minimale behandlingsgebyrer, slik at brukerne kan unngå de bratte avgiftene som banker og finansinstitusjoner tar betalt for bankoverføringer.
Ulemper
Den semi-anonyme karakteren av kryptovalutatransaksjoner gjør dem godt egnet for en rekke ulovlige aktiviteter, for eksempel hvitvasking av penger og skatteunndragelse. Imidlertid verdsetter kryptovaluta-talsmenn ofte sin anonymitet høyt, og siterer fordelene med personvern som beskyttelse for varslere eller aktivister som lever under undertrykkende regjeringer. Noen kryptovalutaer er mer private enn andre.
Bitcoin er for eksempel et relativt dårlig valg for å drive ulovlig virksomhet på nettet, da den analysen av Bitcoin-blockchain har hjulpet myndighetene med å arrestere og straffeforfølge kriminelle.
Spesielle hensyn
Sentralt i funksjonaliteten til Bitcoin og andre kryptovalutaer er blockchain-teknologi, som brukes til å holde en online hovedbok over alle transaksjoner som noen gang er utført, og gir en datastruktur for denne hovedboken som er ganske sikker og delt og avtalt av hele nettverket av en enkelt node, eller datamaskin som opprettholder en kopi av regnskapet. Hver nye blokk som genereres, må bekreftes av hver node før den bekreftes, noe som gjør det nesten umulig å forfalske transaksjonshistorikken.
Mange eksperter ser blockchain-teknologi som et stort potensial for bruk som stemmegivning på nettet og crowdfunding, og store finansinstitusjoner som JPMorgan Chase (JPM) ser potensialet til å senke transaksjonskostnadene ved å effektivisere betalingsbehandlingen.